Historieforløp

Representativt demokrati

Representativt demokrati


We are searching data for your request:

Forums and discussions:
Manuals and reference books:
Data from registers:
Wait the end of the search in all databases.
Upon completion, a link will appear to access the found materials.

Storbritannia er et representativt demokrati. Det er her borgere i et land velger representanter for å ta beslutninger for dem. Hvert 5. år i Storbritannia har folket sjansen til å stemme over makten de de ønsker å representere oss i parlamentet. Disse parlamentsmedlemmer møtes i House of Commons for å diskutere saker og vedta handlinger som deretter blir britisk lov.

Innenfor Underhuset representerer hver valgt MP et område som kalles en valgkrets.

Velgerne i denne valgkretsen overførte ansvaret for å delta i lovgivningen til denne MP som, hvis den lykkes i Commons, kunne velges av den valgkretsen ved neste stortingsvalg. I skarp sammenligning med direkte demokrati overleverer imidlertid folket ansvaret for å ta beslutninger til noen andre som ønsker å være i den posisjonen.

I fem år er parlamentsmedlemmer ansvarlige overfor sine velgere. På denne måten blir de holdt ansvarlig overfor dem. Hvis de ikke klarer å prestere (eller hvis partiet har gjort det dårlig i sin funksjonstid), kan de bli fjernet av folket i deres valgkrets. På denne måten utøver folket kontroll over sine representanter.

Men ved å overlate sin parlamentsmedlem retten til å delta i beslutninger i Commons, fjerner velgerne seg fra beslutningsprosessen. Selv om parlamentsmedlemmer har valgkretsklinikker der folket kan uttale seg om et spørsmål, spiller ikke velgerne noen rolle i mekanismen for beslutningstaking - den prosessen er blitt overlevert til parlamentsmedlemmer og regjeringen.

Innen det representative demokratiet dukker det vanligvis opp to typer parlamentsmedlemmer. Det er de som mener at de skal handle og reagere på det partiet og velgerne ønsker - de mener at de er valgt til å representere begge deler; selv om et argument vil være at partiet ønsker det beste for velgerne, så de to er helt forenelige.

De andre parlamentsmedlemmene er de som mener at de bør handle i samsvar med samvittigheten uavhengig av parti og valgstand. Dette gir et slikt parlamentsmedlem fleksibilitet til å ignorere ønskene fra både partiledelsen og valgkretsen - og tillater seg derfor å gjøre som han / hun vil. Er dette demokratisk i noen form?

Er det imidlertid realistisk for en parlamentsmedlem å gjøre det hans / hennes valgkretsvelgere ønsker hele tiden? Hvis han / hun alltid følger flertallets ønsker i sin valgkrets, hva skjer med de i mindretallet? Dømmes de til fem år der deres synspunkter kan bli hørt, men ikke blir fulgt? Representerer en representant innenfor grensene for ”representativt demokrati” bare flertallssynet og sier dermed at ønsket om et demokratisk samfunn er oppfylt?

“Minoritetens tyranni” er noe rent demokrati er ment å forhindre.

En måte å utvide velgernes deltakelse og derfor hele demokratiets etos, er å sette i gang flere mekanismer der publikum kan delta, om de ønsker, i beslutningsprosessen. Slike mekanismer kan være større bruk av offentlige henvendelser og folkeavstemninger. Begge ville gi publikum muligheten til å delta i den komplette prosessen med å undersøke et spørsmål, men de ville ikke garantere at offentligheten ville ha noe å si i den endelige avgjørelsen som ble tatt av regjeringen.

Relaterte innlegg

  • Demokrati

    Democracy er et ord som ofte brukes i britisk politikk. Vi blir stadig fortalt at vi lever i et demokrati i Storbritannia og at vår politiske ...